Mer forutsigbarhet med data fra MIMIRO og muligheter for økt fortjeneste for Prima Brands og bonden
Prima Brands arbeider med hele verdikjeden innen kjøttproduksjon. Med vekstprognose utarbeidet fra MIMIROs data og algoritme kan Prima Brands holde oversikt i varelageret sitt. Leder for Norsk Angus AS i Prima Brands, Magnar Sandanger, forteller oss om fordelene ved å benytte en vekstprognose som tar for seg hele verdikjeden. Det er et stort potensial som ligger i løsningen – både for norske forbrukere, bønder og hans egen næring.
- Prima Brands er et samlet selskap som består av flere bedrifter som arbeider innen matproduksjon, og har gjennom snart 30 år utviklet seg fra en liten skjærebedrift til en regional matvareaktør med nasjonal distribusjon
- Prima Brands omfatter i dag en total verdikjede fra råvareutvikling i samarbeid med regionale bønder til leveranser av ferdige bearbeidede varer til dagligvare og storhusholdning
- Prima Brands forvalter merkevarer og konsepter som A. Idsøe, Toma, Prima Jæren, Jæren Smak, Norsk Angus og Matfylket
- Magnar Sandanger er leder for Norsk Angus
Må kunne forutsi antall og vekst i et levende varelager
Prima Brands varelager består av storfe til kjøttproduksjon. Magnar Sandanger forteller at når du jobber med det han kaller for et levende varelager, så må du kunne forutse både etterspørselen i markedet, og når det er mest optimalt å sette slaktedato basert på kvalitet.
For å holde oversikt fortløpende over hva produsentene kan levere og når, kan et digitalt varelager og en prognose som forutser veksten til dyrene være avgjørende for å levere det markedet trenger.
– Vi må ha riktig antall varer til riktig tid, og vi må være leveringsdyktige når det trengs. Hvis ikke taper både vi og produsenten, konstaterer Sandanger.
Utfordringen ligger i å levere forutsigbart over lang tid
Med MIMIROS datafangst og algoritme kan verdifull informasjon samles og tilgjengeliggjøres. Det betyr at data om blant annet dyrets vekt og størrelse fra det er født, kan brukes til å beregne forventet vekst, utvikling og gunstig slaktedato.
Vekstprognosen basert på data fra MIMIRO er det som legger grunnlaget for varelageret til Prima Brands. Varelageret er oversikten over antallet dyr bøndene har, og informasjon om når de forventes å være slaktemodne. Sandanger forteller oss om fordelene en digital vekstprognose gir, og hvordan det fører til forutsigbarhet og bedre kvalitet gjennom hele leveransen.
– Utfordringen vår er å ha kontroll og forutsigbarhet i varelageret vårt – og vi trenger forutsigbarhet framover i tid, gjerne 12 måneder av gangen. Dette er fordi vi må kunne tilpasse oss forventet etterspørsel og kommende kampanjer. Det er ikke noe annerledes enn hva andre bedrifter gjør for å ha kontroll over varelageret sitt – forskjellen er bare at vi har et levende varelager, forklarer Sandanger.
– Skal vi selge varene til bøndene, så må vi vite hva de har i fjøset!
MIMIROS prognose for varelager av storfe
- MIMIROS prognose for varelager av storfe er i bruk hos Prima Brands
- Prognosen gir mer forutsigbarhet for varetilførsel i Angusproduksjon
- Algoritmen bruker informasjon som dyrets rase, foreldre og vekt for å gi individuell vekst- og slakteprognose i kg.
Fordeler med vekstprognose: Forutsigbarhet, fortjeneste og fleksibilitet
Vekstprognosen og datainnsamlingen gjør det mulig å legge til rette for økt forutsigbarhet. Dette gjør at inntjeningen forventes å bli større for leverandører som Prima Brands, og for bøndene som leverer til dem. På sikt kan det også gjøre det enklere for bøndene å være mer fleksible når det gjelder levering.
Med fortløpende prognoser som gir verdifull data om dyrenes vekst, alder og størrelse kan bonden levere til slakt på de mest gunstige tidspunktene. Ved hjelp denne dataen og den dialogen med slakteriet, kan du forutse når det er mest etterspørsel og når du kan få best pris. Du vil også kunne se når det er mest fordelaktig å slakte basert på kjøttkvalitet – som igjen gir bedre pris.
Etterspørsel, pris og vekst avgjør fortjenesten
Dyr som leveres til slakt når det er mest etterspørsel og når kjøttet vil ha høyest kvalitet, resulterer i større gevinst.
– Det vanlige er at vi slakter okser når de er 18 måneder, dette er maksalderen. Anbefalt slaktetidspunkt for kviger er 16–17 måneder. Dersom det avdekkes et behov, enten gjennom kampanjer eller gjennom etterspørsel i markedet på forhånd, så kan vi spørre bonden om å tilpasse slaktedato til dette i stedet for å kun ta hensyn til dyrets alder.
Sandanger forklarer at dyrets vekst kan tilsi at det er klart til slakt, og med en prognose som beregner dette kan bonden se bort fra antall måneder og heller levere basert på etterspørsel, pris i markedet og dyrets vekstprognose.
Den fortløpende beregningen gjør at både leverandør, produsent og marked får det de vil ha når prisen er mest gunstig, til riktig tidspunkt.
– Vi må ha tid til å planlegge for leveransen på forhånd, det er for sent å ta hensyn til dette når dyret allerede er slaktet. Vekstprognosen for varelageret gir oss muligheten til å tilpasse oss, sier han.
Bønder melder vanligvis selv inn når dyrene skal inn til slakt, gjerne to uker i forveien. Med vekstprognosen fra MIMIRO vet slakteriet når dyret er klart 12–18 måneder i forveien.
Digital vekstprognose er avgjørende for mer bærekraftig og miljøvennlig landbruk
Sandanger er ikke tvil om at fremtiden til det norske landbruket ligger i digitalisering. Han er optimistisk til løsningene til MIMIRO, og potensialet med økt deling av data.
– Hvordan blir kvaliteten på kjøttet påvirket av ulike typer beite og geografi? Dette må vi kunne ta hensyn til. Ved å kartlegge informasjon fra hele verdikjeden kan vi holde oversikt og optimalisere driften sammen med bøndene, forteller han.
Tilgjengeliggjøring av data gir bedre forutsigbarhet og mulighet for inntjening for alle parter. Sandanger påpeker også at det helt sentrale innen digitalt landbruk, datafangst og vekstprognose er spørsmålet om bærekraft.
– Det er jo ikke et spørsmål om vi kanskje skal tilpasse oss kravene om bærekraftig produksjon – vi må tilpasse oss! Vi må følge kravene som bransjen er pålagt. Tilgjengeliggjøring av data er svaret på dette.
Økt kvalitet er en konsekvens av bærekraftig drift
Sandanger mener at selv om kvalitet i seg selv ikke er et bærekraftkrav, er det en følgekonsekvens av å jobbe bærekraftig i landbruket. Men for å få det til må metodene kartlegges og deles mellom produsent, leverandør og marked.
– Et eksempel er kraftfôr: Har vi gode alternativer her i Norge som vil gjøre at vi ikke trenger å importere? Vi må kartlegge hva effekten er av å velge det ene eller det andre over tid – dette kan vi kun gjøre ved å samle informasjon om konsekvensene og dele det mellom oss. Hvis kvaliteten på kjøttet og dyrevelferden blir påvirket av beite, geografi og fôr, må vi kunne fange dette opp, sier Sandanger.

Digitale verktøy vil hjelpe både på kvaliteten og bærekraften
Sandanger mener bærekraftig landbruk vil sikre økt kvalitet i produksjonen.
– Vi må stimulere til at bonden skal levere kvalitetsbevisst og bærekraftig, og da må vi vise til at det lønner seg på sikt. Vi ser at økonomien og inntjeningen til bøndene blir direkte berørt av statens kvalitetskrav, gjennom trekk i tilskudd på grunn av manglende kvalitet på kjøttet. Da må vi gi dem dataen og informasjonen de trenger slik at de kan levere når kvaliteten og etterspørselen er best. Vi må rett og slett gi bonden rom for å styre dette selv basert på innsiktsfull data fra hele verdikjeden.
Sandanger er optimistisk til hva dette kan bety for bøndene som produserer og leverer kjøtt.
– Med MIMIROs datafangst kan man gi produsenten en prognose på når det skal slaktes og når de vil tjene mest på kjøttet. Her ligger potensialet som kan gagne bøndene.
Datafangst og bærekraft: Dette er bare starten
Slik det er i dag er datafangsten og verktøyene for å samle informasjon under arbeid.
– Vi har faktorer som vi ikke har kartlagt ennå, og som kan innarbeides i oversikten over verdikjeden og inkluderes i verdikjeden – vekstprognosen er bare starten, sier Sandanger.
Dataene fra bøndene må tilgjengeliggjøres
Sandanger har også tanker om hvilke typer data som kan være nyttige, og som vil være gunstige for alle involverte parter. Ved å dele data fra produsent, leverandør og marked vil det være lettere å skreddersy og tilrettelegge for bedre avl, fôring, slakt og frakt.
Sandanger mener at slik informasjonsdeling kan gi bøndene mulighet til å tilpasse driften, og også tjene på det.
– I dag ligger informasjonen fra produsentene i forskjellige registre, vi ønsker å få disse dataene tilgjengeliggjort. Dette vil være mulig med det MIMIRO tilbyr. Vi må få registrene til å samarbeide for å få oversikt over alle produsentene og det de leverer, da kan vi lære av hverandre og fra hele verdikjeden, konstaterer han.
Innsikt fra slakteriene skal hjelpe bøndene
Sandanger forteller også at det jobbes med flere områder hvor de som leverandører bidrar med innsikt som skal hjelpe bøndene. Ved å kartlegge data om kjøttet og dele dette, kan de lettere spore hva som fungerer best gjennom hele livsløpet til dyrene.
– Vi har jobbet med et målrettet rådgivningstilbud fra vår side, for å hjelpe produsentene. Vi forteller konkret hva de har truffet på i leveringen, og hva de kan jobbe med til senere leveranser. Det arbeides også med å innlemme spørsmålet om økonomi inn i denne datasamlingen. Da kan bonden lettere omstille seg til pris og etterspørsel, og gjøre leveringen sin bedre.
Tilgjengeliggjøring av data gjør det lettere å tilpasse avl og fôring
Sandanger er optimistisk til å også dele mer av informasjonen slakteriene sitter med, slik at bøndene vet mer om hva som skal til for å få kjøtt av god kvalitet. Han ønsker at verktøyene og informasjonen Prima Brands og slakteriene sitter med i sin del av verdikjeden også skal kunne deles med bøndene.
– Vi jobber også med bildegjenkjenningsteknologi på slakteriene, som skal beregne mengde intramuskulært fett i kjøttet. Vi ønsker å kunne betale produsenten på innholdet og prosentmengden for intramuskulært fett. Og da vil vi gjerne at denne avregningen også skal tilgjengeliggjøres slik at bøndene selv kan se hva som fungerer best. Da kan de tilrettelegge både når det gjelder avl og fôring.
Sandanger tror at om informasjonen fra hans del av produksjonen også kan nå tilbake til bøndene, vil de kunne lære av resultatene. Han er optimistisk til muligheten for ekspandere datasamlingen i fremtiden.
MIMIRO forstår bransjen
Sandanger tror grunnen til at samarbeidet med MIMIRO fungerer bra, er at de har forståelse for hvordan Prima Brands jobber.
– MIMIRO skjønner varestrømmen vår og hvordan vi må arbeide, og er derfor en god sparringspartner. Vi har investert mye i å få dette samarbeidet til, og er spente på muligheten som ligger i å fortsette å utnytte dataen i norsk landbruk, avslutter han.