
Med beina godt planta på jorda og blikk for framtida, møt familien Vilhelmsen.
Hils på Bjørn og Martin som er brukere av Eana Skifte og hvordan hverdagen deres er på gården :)
Siden i fjor vår har Bjørn Vilhelmsen og sønnen Martin Vilhelmsen på gården Selfors Melk brukt Eana Skifte for å dokumentere arbeidet de gjør ute på jordet. Gjennom sesongen har de testet ut ulike måter å bruke verktøyet på, og de ser flere klare fordeler, både for egen optimalisering og drift, KSL-rapportering og kunnskapsoverføring, nå når de står midt i et generasjonsskifte. Bjørn har en idé om at det er viktig «å ikke gå baklengs inn i framtida» og han ser flere goder ved digitalisering i landbruket, mens Martin er motivert for å gå inn i et landbruk der han ser en rivende teknologisk utvikling og mange spennende muligheter som ung bonde.
Hele familien i arbeid
Gården Selfors Melk har tatt flere former opp gjennom historien. Da Bjørn vokste opp var det melkeproduksjon på en 5-6 kyr, men så ble det opphold en stund før Bjørn på ny satte i gang med melkekvote på et nabobruk på slutten av åttitallet. Senere har de vært med på både å starte opp og avslutte en samdrift, før de nå driver eget melkebruk.

Bjørn og Anne Maren har drevet gården, hvor Bjørn har hatt hovedansvaret og Anne Maren også jobber på landbrukskontoret. Gjennom oppveksten har både sønnen Martin og datteren Mathilde hjulpet til i drifta. I dag er Martin fulltidsansatt på gården. Mathilde jobber som fôringsrådgiver og er en viktig bidragsyter, gjennom fôring- og kraftfôrjusteringer og gårdsarbeid i ferier. Samboeren til Martin, Lise, som er fra sauegård, har også begynt å få godt tak på arbeidet på mjølkebruket. «Hun har et spesielt godt lag med dyra, og er fenomenal til å være med å roe ned stressa dyr», forteller Bjørn, «Med stunder vil nok hun også være mer delaktig i våronna og slåtten, og da blir det fint å få også henne med på å registrere arbeidet hun gjør i Eana Skifte.»
Selfors melk er i dag en typisk familiedrift, der mange er med i våronna og slåtten. Når flere er med og bruker Eana Skifte, blir dokumentasjonsbyrden delt og det er lettere å sikre at all informasjon havner på samme sted. Bjørn forteller også at «for oss som står i et generasjonsskifte så ser vi at Eana-appen er til veldig god hjelp». Appen er god både for å sikre kunnskapsoverføring og skaper også et felles informasjonspunkt som flere har eierskap til.
Det var Martin som først fikk nyss om Eana Skifte: «Første gang jeg hørte om Eana Skifte, var på et foredrag på Nordland kultursenter», forteller han. «Det var mamma som tipsa meg om foredraget, og det var et godt tips. Jeg ble helt frelst på denne ideen om Eana-systemet og synes det hørtes ut som et kjempegodt opplegg. Dette systemet går jo i retning av mer digitalisering og presisjon i drifta, og her ser jeg flere klare fordeler, både for miljøet og lommeboka. Om man kan finne måter å både gjøre økonomiske besparelser og bidra til et godt miljø, ja, da er man jo ganske så dum om man lar være», ler han.

Korte sesonger og stort arbeidspress
Når vi nå skriver april, er det i nord fortsatt en god stund til våronna begynner. Og når den først starter, da går det raskt. Martin forteller, «Det er klart at her er det lyst hele dagen og hele natta, så når det først begynner å vokse, så vokser det bra!». Bjørn supplerer: «Ja, det vokser godt. Og det er derfor vi kan bli litt knipne på tid, for når vi da gjødsler, om vi sprer møkk eller kunstgjødsel, så tar det egentlig bare knapt fire uker og så må vi begynne å slå. Og på den tiden så er det vanskelig å få gjort alt det andre som vi trenger å gjøre i våronna.»
Når det er stort arbeidspress og mye som skal skje på kort tid er det viktig med gode hjelpemidler. «I de mest hektiske periodene så går det jo nesten døgnet rundt her, da er det klart at det er viktig å ha gode arbeidsverktøy», sier Martin. De opplever begge at Eana Skifte fungerer godt for å spore det de gjør ute på jordet, for å sikre god dokumentasjon og historikk over arbeidet. Nå gleder de seg også til å teste ut gjødselplanleggeren til Eana Skifte. De håper at den kan hjelpe dem med å få sterkere eierskap til gjødselplanen, og at de kan få et godt samarbeid med gjødslingsrådgiveren sin, som er en god sparringpartner.

Mange skifter og utsatt slåttagraut
«Med tanke på Eana så har det vært kjempekjekt med den her appen, for vi har jo over 60 skifter. Så det å kunne bruke Eana-appen til å notere ned det vi gjør på skiftene fortløpende, mens vi jobber, det har vært veldig praktisk for vår del i alle fall. Om vi skulle gått rundt og husket alt, det hadde blitt vanskelig. Jeg kan jo fort for eksempel pakke rundballer på 10 åkrer på én dag og da er det rett og slett veldig kjekt å kunne notere undervegs», forteller han. Og Bjørn stemmer i, «Ja, vi får mye bedre oversikt når vi noterer undervegs. I starten var det litt vanskelig å komme på å trykke på start-knappen for å registrere arbeidet. Man må liksom venne seg litt til en ny rutine. Men etter hvert så har jeg kommet veldig godt inn i det, og nå synes jeg det er veldig raskt og enkelt å få registrert den informasjonen jeg trenger.»
Gjennom sesongen har Bjørn og Martin utforsket de ulike metodene Eana Skifte tilbyr for å registrere arbeidet. De har planlagt oppgaver og tildelt dem til andre, registrert arbeidet direkte på mobilen i traktoren, og etter-registrert oppgaver. I dag registrerer de det aller meste direkte på appen når de er i traktoren. Eana Skifte har en opptaksfunksjon som sporer arbeidet gjennom å registrere kjøretid og kjøremønster. Når Bjørn eller Martin kjører inn på et skifte trykker de på start-knappen. Når de er ferdige trykker de stopp, velger arbeidsoppgave og legger til detaljer som for eksempel gjødselmengde eller antall rundballer. De legger også til notater om det for eksempel er overvintringsskader, eller andre relevante opplysninger. Slik får de god dokumentasjon, både for egen bruk og KSL-rapportering.
«Når alt er stykkevis og delt, sånn som det er her, med så mange ulike skifter, så er jo den største skrekken å faktisk glemme noen skifter», sier Bjørn. Han forteller videre, «Vi hadde jo en opplevelse her i fjor, der naboen inviterte oss på slåttegraut. Og det ville vi jo selvsagt svært gjerne være med på. Men så utpå ettermiddagen da, så kom beskjeden om at vi måtte utsette grauten til dagen etter, for de hadde glemt å slå et par av åkrene sine. Og akkurat det er jo litt kjedelig da. Men det ble slåttegraut, altså, til slutt», små-ler han.